Nirm    Bogar    Santi    Wasco    Maxi    Dennis

Bogar kom til meg 5 mnd gammel desember 1996. Han hadde nok ikke fått helt den ønskelige starten på livet en valp skal ha, og vi måtte legge mye jobb i andre ting enn bare vanlig miljøtrening og konkurranserettet dressur. Men mye jobb og tålmodighet gav resultater, og han ble en velfungerende hund, selv om han hadde sine “ting” som alltid ble problematiske.

Som hund var Bogar en stor personlighet. Han har vært med på veldig mye rart gjennom livet sitt, og fått oppleve mye. Og det meste tok han på strak labb. Han var med meg på flyttelasset til Steinkjer da jeg bodde der under studiene, det samme til Ås. Han var med meg på jobb i fjøset da jeg jobba som avløser, og ruslet rundt etter meg da jeg melket kuene. Han var alltid glad og leken, selv til det siste.

Vi konkurrerte litt i lydighet, og vi kom så langt som å klare en 2. premie offisielt i klasse 3. Uoffisielt har vi gått over 300 poeng i samme klasse. Dessverre så var han noe svak på miljø, og dette satte sine stopper for en videre LP karriere for han. Så han ble pensjonert fra konkurranseringen, og trente kun for moroskyld videre. Han var en veldig morsom og festlig hund å jobbe med, og man måtte ha en viss porsjon humor med seg på treningsbanen også. Etter en konkurranse i klasse 1 kommenterte en dommer at det var morsomt å få lov til å trekke en hund som boblet over av treningsiver for en gangs skyld. I utstilling gjorde han det derimot ganske bra, og tok med seg flere vinner titler, og ble INT NORD FIN UCH.
Litt brukstrening ble det også på oss, og han var en god sporhund. I tillegg så fikk han prøve seg som gjeterhund både på ku og sau, og hjalp meg på jobb i perioden jeg jobbet som avløser.

Bogar var dessverre ikke frisk hele livet sitt. Han hadde en medfødt defekt på levra si, som vil holdt under kontroll med diettfôr. Noen diagnose på det fikk han aldri, trass utallige tester. I 2004 fikk han en svulst i endetarmsåpningen, som resulterte i å fjerne både den, analkjertler og testikler for å forhindre vidre vekst.
Våren 2007 ble han igjen syk. Denne gangen var det dessverre ikke noe som kunne helbredes. I en alder av nesten 11 år så hadde han fått hjernesvulst.

Hvil i fred gutten min.