Nirm    Bogar    Santi    Wasco    Maxi    Dennis

Maxi var min første egne hund. Han var født 16. februar 1992, og kom fra en oppdretter i Oslo. Jeg valgte han ut pga at han var den mest aktive i kullet. Kanskje ikke det lureste når man er 13 år, men jeg synes nå vi kom ganske OK ut av det når jeg ser tilbake på de årene med han.

Maxi skulle egentlig bare være en familiehund og turkamerat. Jeg hadde ingen planer om å konkurrere i det hele tatt, men hadde lovt oppdretteren at vi skulle melde på noen utstillinger. Og da var det vel egentlig gjort. Han rakk å bli N UCH og NV et par år. Vi konkurrerte litt i agility, og fikk med oss to 1. premier i klasse 2 i lydighet. Prøvde oss litt på blodspor og bruks, men dette var grener han ikke akkurat passet til...
Dessverre var han litt for stor med dyp brystkasse til kunsti, for dette hadde nok vært den riktige sporten for ham. Full tenning første gang han kjente ferten av rev.

Dessverre utvilket Maxi seg til å bli mindre vennlig mot andre hannhunder. Dette var et resultat av at jeg var for ung og uerfaren til å overstyre noen voksne i en bestemt situasjon da Maxi var liten. Noe jeg virkelig er lei meg for fortsatt.

5 år gammel starta Maxi å bli syk. Han starta å bli slappere, dårligere i form og var ofte bilsyk. Etter kort tid dukket det opp noen kuler "hist og her" på ham. Runder hos dyrlegen med blodprøver og biopsier. Og diagnosen lymfekreft kom høsten 1996. Den høsten gikk det fort nedover med ham, og i Oktober starta han å få smerter. Så han fikk sovne stille inn.