Nirm    Bogar    Santi    Wasco    Maxi    Dennis

Santi ble vel litt bråbestemt i savnet etter Wasco. En virvelvind av ei lita tispe fra kennel Gildewangen.

Jeg håpet og drømte om en frisk hund, noe som tydligvis ikke skulle bli oppfylt denne gangen heller. Sommeren før hun fylte 1 år fikk hun sitt første epilepsianfall. Dette var noe hun plagdes heldigvis minimalt med, før det siste året hund levde.
Hun ble i tillegg røntget med HD-D og små forkalkninger.

Vi konkurrerte litt i lydighet, og kom oss til klasse 3. Fikk med oss en utstilling også, med 1.AK og en plassering langt bak i rekkene i meget godt selskap. Trente mye spor, men kom aldri så langt som at vi meldte oss på noe stevne der.

I 1997 starta jeg å hjelpe til på en gård med sauer. I mangel på mer egnet "redskap" til å flytte på sauene, så fikk Santi trø til. Noe som startet ganske håpløst, men som endte i en meget velfungerende hund faktisk.

I 1998 starta hu å få store problemer med hoftene, i tillegg til at hu fikk hyppigere epilepsianfall. For meg var det ikke så mange valg egentlig. Og hun fikk slippe høsten 1998.