Konkurranse i Ed

I dag skulle vi konkurrere i Ed i Sverige. Dagen startet helt supert, og jeg forsov meg med 1.5 time… Da jeg endelig kom meg opp, var jeg ute av døra ti minutter senere. Litt småstressa satte vi kurs mot Halden, og jeg tenkte ikke helt klart der, og presterte å ta veien over Tistdalen og ikke Kornsjø (tenker man klart i Halden noen gang?). Ganske forvirret måtte jeg snu på et fergested, og til slutt måtte jeg ringe og spørre hvor i all verden jeg egentlig var. Heldigvis var jeg bare kort vei unna før jeg faktisk var på riktig vei. Ankom stevneplassen halv ti.

Eliten var først ute, og vi trakk start nummer 3 der. Fellessitten startet virkelig suverent, og Nirm la seg faktisk (en gang må jo være den første…). Fellesdekken ble han derimot liggende som han skulle.
Fri ved foten var han et rent helvete. Han gikk og psyka på markører og bare “lada” seg opp. Jeg blir irritert når han ikke holder kontakta, men han går nå der han skal gå som oftest for det.

Mannekengen fikk vi igjen for at vi hadde trent mye på den, og det ble full pott der. Innkallinga så var han for seig i momentene. Så kom rutesendinga. Den har han jo lada opp til på flere øvelser nå, så han var ikke akkurat så vond å be. Full fart ut. Og retninga inn i ruta var akkurat slik jeg har trent på og vil ha det. Det var skikkelig deilig å se. Apportering med dirigering. Der stoppa han for tidlig på markøren, så han måtte ha en dobbelt kommando der. Apportering over hinder fikk vi full pott på.

Så kom neseprøva. Jeg hadde planer om å stå over den øvelsen, men siden han nulla på fellesitten, så valgte jeg å teste den ut. Den har gått veldig flott på treninger i det siste. Som sagt som gjort. Jeg kommanderte “rolig”. Å be ham apportere er overflødig egentlig (det ligger jo hauger med pinner og venter på ham). Og Nirm løp ut. Og Nirm søkte uten og plukke på en eneste pinne, og returnerte!!!! Seriøst så avslutta jeg vel konkurransen der, og hadde mest lyst til å hoppe opp og ned og juble. Han fikk 9 på den, og vi avslutta med en 9er på avstanden også.

Totalt havna vi på 268,5 poeng, og han rasket til seg sin tredje 1. premie. Dessverre er det samme dommer som har dømt ham alle gangene, så trass i at både dommere, regelverket og alle jeg har spurt sier at det ikke har noe å si for S LCH tittelen, så feirer man litt med avventning akkurat nå.
Gult kort fikk vi også, fordi jeg “tar i hunden”. Misstenker at det var min ekstremt lykkerus på neseprøva som forårsaket det.

Så var det Vida sin tur. Vi hadde trukket start nummer 1 der. Fellesdekken startet på ikke akkurat drømmemåten. En hund stakk avgårde, og ikke lenge etter forsvant to til. Vida lå som en påle faktisk. Vi måtte avbryte dekken, og ene hunden fikk ikke være med. Andre gangen forsvant en hund til ganske tidlig, men resten ble liggende. Og Vida fikk full pott både på den og den påfølgende neseprøva.

Så var det lineføring som stod for tur. Jeg var meget fornøyd med den, selv om hu missa en holdt. Vi må trene mer venstre om holdt ser det ut som… Hu trenger visst noe, men ikke noe jeg vil plukke vekk. Jeg liker å ha henne der hun går. Dekk under marsjen ble det trukket for at hu var litt treg ned, mens innkallingen gav full pott. Ikke overraskende la hu seg på ståen i dag, men den sliter vi litt med. Så ble det full pott både på apporteringa (i følge konkurranselederen så hadde hun ikke sett den øvelsen utført så klokkerent før ) og full pott på hoppet. Totalt ble det 164 poeng og hennes tredje 1. premie i klasse 1. Og i følge de reglene jeg finner på nett, har hu nå godkjent tittelen LP1. Denne tittelen er ikke stambokført i Norge, men det bryr vi oss ikke noe om.

Kameraet mitt kjørte jeg i fra, men det ble tatt noen bilder, så det kommer når jeg får tilsendt de bildene.